BLOGG

Søk
  • Vivian

Syv år i u-land

På denne dagen for nøyaktig syv år siden avsluttet jeg min første yogautdannelse.

Det skjedde med et smell. En gigantisk bombe gikk av, og drønnet og vibrasjonen nådde rommet et knippe nyutdannede yogaspirer satt i.

Byen Oslo, og landet Norge hadde blitt angrepet, som nasjon ble vi hardt såret og dypt traumatisert.


Så hva kan vi gjøre når vi er såret, traumatisert?

Vi kan bearbeide, utvikle og omgjøre, og med tiden søke etter lærdom og skatter gjemt i smerten.


Landet og folket har hatt sin egen prosess. Jeg har hatt min.

Siden denne dagen for syv år siden har jeg kontinuerlig utdannet, kurset og fordypet meg i yogaen. Fullført flere utdannelser, funnet og fulgt uvurderlige lærere.

Jeg har kontinuerlig drevet med intens selvutvikling gjennom dypt traumearbeid og nådeløs selvransakelse. Guidet av svært kompetente terapeuter og innsiktsfulle mennesker som har skapt det trygge rommet, gitt meg den verdifulle tiden og den helt uvurderlige støtten jeg har trengt for å la det dypeste (og noen ganger styggeste) komme til overflaten.

I tillegg har jeg kontinuerlig praktisert og undervist yoga.

Ingen pauser, ingen flate perioder, alltid praktisert og undervist.


Det kjennes som om jeg de siste årene har vært i et kontinuerlig u-land av Utvikling, Utdannelse og Undervisning.


Det sies at livet går i syvårs sykluser, og jeg kjenner nå effekten av min siste syklus:

For første gang kjenner jeg meg skikkelig trygg inni meg.

Jeg har tillit til den solide erfaringsbanken jeg har bygget opp og kan med oppriktighet kalle meg en Lærer (noe jeg har hatt vanskelig for tidligere, jeg har stort sett brukt uttrykket «instruktør»)

Jeg kjenner en soliditet, en grunnkvalitet i meg selv som gir meg trygghet til å formidle, og jeg har fått bekreftet det jeg alltid har visst, men hatt vanskelig for å forstå:

De beste tingene i livet tar tid!

Vi vet aldri hvor lang tid det tar før endringen kommer, men nå vet jeg at med dedikasjon og tålmodighet er transformasjon uunngåelig til slutt.

Og i det vingene åpner seg og følelsen av luft under dem brer seg, ja da er alt verdt det.

Evig elev.

Uansett saldoen i erfaringsbanken: jeg kommer aldri til å slutte å være en elev, en student.

Jeg kommer til å følge mine utvalgte lærere, og fortsette å finne nye.

Og jeg vet jeg kan stole blindt på intuisjonen min når det kommer til hvem jeg tiltrekkes og følger.

Det har ennå ikke slått feil, jeg har alltid visst intuitivt hvem som skal lede meg.

Selv om jeg selvsagt har blitt villedet, ser jeg at det har vært fordi jeg har overhørt følelsene, intuisjonen har alltid snakket, det er bare jeg som ikke har lyttet.

På mange måter har lærerne jeg har valgt hatt en oppgave: å bekrefte det jeg alt vet, det som resonerer i mitt sannhetsgehør.


Lærere finnes overalt, spesielt i yogarommet.

Jeg elsker studentene mine, de er mine beste lærere!

Nei, det er ingen overdrivelse, det er sånn det er.

Deres utvikling er min inspirasjon og glede.

Deres blikk, smil, ord og oppmuntringer har vært HELT UVURDERLIG disse syv årene.

Jeg husker min første undervisningstime. Rett etter endt utdannelse satte jeg opp et eget kurs.

Det var full påmelding, 20 spente fjes som møtte meg med tillit.

Det var noe av det verste jeg har vært med på….

Mine indre kritikere herjet så vilt på innsiden, gjorde så nådeløst narr av meg som hadde brukt nærmere 30 000,- kr på denne utdanningen, og som var så selvgod at jeg trodde dette var noe udugelige meg kunne undervise.

Etter nærmest en time med konstant indre hakking tok jeg kontroll, jeg bestemte meg for å ydmykt beklage, si at jeg forstod at de ikke visste hva de hadde meldt seg på, og tilby alle pengene tilbake.

Det var flaut, men det eneste anstendige å gjøre. Trodde jeg.

Men da timen var over fikk jeg en overveldende respons av positive tilbakemeldinger, det nærmest haglet og energien i det virket så oppriktig at jeg holdt tilbake min ydmyke løsning og tenkte jeg kunne prøve litt til.

Og sånn fortsatte det helt til jeg hadde fått nok selvtillit til at kritikerne roet seg noe.

Ubehag er ikke alltid et tegn på at noe ikke er riktig, flere av disse 20 første praktiserer fortsatt trofast med meg.

Jeg hadde aldri kunnet forestille meg at undervisningsrollen skulle gi meg så mye verdifullt. Så mange dypt berørende menneskemøter og nærende samtaler. At så mange mennesker skulle åpne opp for og til meg, og at jeg skulle blottstille meg sånn til dem.

Det er en dybde og dimensjon jeg ennå har litt vanskelig for å ta innover meg. Og noe av det yoga «gjør» uten at vi helt forstår hvordan eller hvorfor.


Syv år har altså gått siden den første undervisningsopplevelsen, og i refleksjonen av det fikk jeg lyst til å oppsummere noe av det jeg har erfart av disse årene i u-land:


- Å være lærer er å være ydmyk. Ydmyk for yogaens opprinnelse og underliggende visdom. For egne begrensninger, andres synspunkt og stil. Og ikke minst ydmykhet for den enkelte students unike prosess og iboende visdom.

- Yoga er personlig og foranderlig, ulik praksis til ulike tider i livet.

- Yoga er utvikling, fysisk, emosjonelt eller åndelig. Det er ikke prestasjonen eller målet, men denne utviklingen i seg selv som er dypt tilfredsstillende.

- Erfaring er eneste vei til læring.

- Å erfare at man har iboende evner til utvikling og endring gjør at man kjenner seg håpefull, kraftfull og levende. Dette er viktige kvaliteter i ethvert menneskes liv.

- Utvikling er som evolusjonen; ubegrenset. Det finnes ikke noen begrensning for noe menneske, uansett historie eller alder.

- ALT kan være en distraksjon på utviklingsveien, også Yoga i seg selv når vi bringer inn prestasjon som et parameter. Ingenting annet enn ærlig, aksept og ydmyk indre kontakt kan hjelpe oss videre.

- Det er umulig å se seg selv i perspektiv. Vi trenger lærere, mennesker og støttespiller på veien. Alltid.

- Det er hverken mulig, eller ønskelig, å utslette sårbarheten i oss. Sårbarhet er en menneskelig grunnkvalitet og en styrke om vi omfavner og eier den.

- Det er umulig å drive med utvikling uten AKSEPT. AKSEPT. AKSEPT! Aksept er det samme som kjærlighet, og det som blir møtt med aksept mykner, modner og utvikler seg selv.

- Yoga handler sånn sett ikke om å forandre eller forbedre seg, men om å kjenne, forstå og akseptere sitt eget unike, verdifulle selv.


To be continued.



Ydmykt takk for all støtte, varme og læring.

Vivian

VIVIAN MIDTTVEIT

vivianwords@gmail.com

+47 957 76 359

  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle
0